«Han vil alltid være i hjertet mitt» er svært gripende, informativ og viktig. Spesielt fordi den på en fin måte gir tilskueren innblikk i hvordan det er å være pårørende og hvordan barn og voksne kan jobbe seg gjennom sorgen. Vi opplever at filmen retter seg mot alle, kanskje bortsett fra de minste barna. Den retter seg mot den syke selv, de pårørende, helsepersonell, studenter, i det hele tatt ALLE hvor kreft og barn møtes – og kan være veilendende for alle parter.»

Bente Mjøen Larssen, Beate Ksinski og Unni Renden, sykepleiere ved Sunniva Sengepost, Haraldsplass Diakonale Sykehus, BERGEN

«Jeg er VELDIG godt fornøyd med filmen «Jeg kan ikke kalle mamma for en fyllik» fordi den påpeker en del av di største belastningene barn ofte har når de lever med rusmisbrukende foreldre. Dette gjøres på en måte som berører uten at historiene og skildringene blir så brutale at en velger å ikke ta de inn.

Jeg bruker filmen i forbindelse med undrvisning om dette temaet på Høyskoler og til internundervisning for pasienter, både kvinner og menn. Filmen berører pasientene både i forhold til det å være foreldre og til det å selv ha vært barn av rusmisbrukende foreldre. Vi bruker deretter tid på å fokusere på veien videre og hvordan de kan jobbe med å reparere de skader som måtte ha oppstått. Jeg fokuserer da spesielt på det å bekrefte sin kjærlighet til barnet, det å påpeke at rusproblemet IKKE er barnet sin skyld og det å gi barnet «tillatelse», ufarliggjøre det å snakke om rusproblemet. Oppfordre barnet til å stille spørsmål for så å besvare så godt en kan.»

Filmen har vist seg svært nyttig både for å undervise fagpersoner om dette spesifikke temaet og for å fokusere på temaet «Rusens innvirkning på barna» i behandlingssammenheng.

Gerd Helen Irgens Bergensklinikkene